En genser er et plagg som bæres av et barn, når moren fryser!

Det er temmelig mange av oss nå, og stadig flere blir vi. Mødrene! Og det er faktisk ikke alltid bare, bare. Akkurat nå er småtten her i huset syk. Forkjøla og feber, og mini syntes skrekkelig synd på segselv! Og med god grunn, litervis med snørr, hetetokter og rødsprengte øyne - hadde vel fått selv den mest standhaftige marinejeger til å synge sin bitre klagesang (?). Men mor vet råd! Saltvann i nesa, sove med pute under hodet (høyt hode-snørra renner nedover?) lufte rommet han sover i godt, mye å drikke, og timesvis, TIMESVIS med bæring og sang. Og når du for har vandret i stykker teppet på barnerommet, og "So Ro Lillemann" synges for 827 gang den natta - da kan det være tøfft å vær mamma! 
Så her kommer det noen velfortjente mamma sitater, som jeg syntes stemmer særdeles godt!

En mors hjerte er som en dyp avgrunn; i bunnen vil du alltid finne tilgivelse.

Honoré de Balzac

Det å være småbarnsmor er det mest rocka jeg har vært med på.

Kari Bremnes

Mødre kan tørke tårene dine over telefonen.

Pam Brown

En mor som kan takle to små barn, kan takle hva det måtte være.

Judity Clabes

Det er fedrene våre som lærer oss hva vi bør bli; mødrene lærer oss hva vi er.

Peter Davison

Hvis evolusjonsteorien stemmer, hvordan kan det da ha seg at mødre bare har to hender?

Ed Dusault

Jeg tror mitt liv begynte da jeg våknet opp og elsket min mors ansikt.

George Eliot

En mor er ikke en person å lene seg på, men en person som gjør det unødvendig å lene seg overhodet.

Dorothy Canfield Fisher

Gud kan ikke være overalt. Derfor skapte han moren.

Sigmund Freud

En genser er et plagg som bæres av et barn når moren fryser.

Barbara Johnson

Som brud er kvinnen skjønnere enn som ung pike, som mor skjønnere enn som brud.

Søren Kierkegaard

Av og til er en mors styrke sterkere enn naturkreftene.

Barbara Kingsolver

En mors omsorg er det varmeste, nærmeste og sikreste, for den er det sanneste.

Julian of Norwich

Man kan stole på en mor, om hun så er en hyene.

Arabiske ordtak

En mor forstår det et barn ikke sier.

Jødiske ordtak

En mor er den som fortsatt er der når alle andre har forlatt deg.

Ukjent

En mors tålmodighet er som en tube tannkrem - den tar aldri helt slutt.

Ukjent

Mor betyr uselvisk overgivelse, grenseløst offer og kjærlighet som overgår all forstand.

Ukjent

 Såh! Det var mor! Mens jeg er i det poetiske (patetiske?) hjørnet, så vil jeg også dele et dikt om småtassene våres. Jeg blir helt sentimental når jeg leser det, syntes det er så pent skrevet. 

Livets høyeste lykke

Den vesle varme ungen min

gjør rare lyder med tungen sin,

hun lager merkelige ord

til glede for sin stolte mor.

Min egen lille deilighet,

jeg har slik gunstig leilighet

til gransking av den hvite rand

av underkjevens første tann,

en bitteliten snehvit spiss

av verdens minste tannebiss.

Du vesle fugleungen min,

den lubne, skjønne kroppen din

med de små rare klærne på,

og foten din, med tærne på,

og hånden din, og armen din,

og farven din, og varmen din,

er som et kjempemessig hav

din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp, og uten slag,

skal jeg gi slipp på deg en dag.

Hvor min du er, - allikevel,

skal du bli stor, og bli deg selv.

Nå kan jeg bare pleie deg

og elske deg, og eie deg,

og leke med deg, og ta i deg,

og være bunnløst glad i deg.

Men når du selv, om litt, blir stor,

så vil du si: "Nei, æsj da, mor."

Og selvsagt har du rett i det,

det finnes ikke vett i det.

Og så en dag om 15 år,

skal denne bylten uten hår,

som sutter sin egne tær,

si: "Mor, så gammeldags du er."

Og ser du mitt fotografi,

så vil du le av det og si:

"Tenk dette her er mor og far!

Å, gid hvor rare dere var!"

Hva sorger det vil volde meg

i strid for å beholde deg,

hva kamp det enn vil skape meg,

så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord,

for selvsagt skjønner jeg, din mor,

allverdens rare skurrelyd.

Jeg legger munnen, from av fryd,

mot nakkegropens myke skinn.

Å, skjønne fugleungen min!

Sånn! Da har jeg fått utløp for mine følelser, og sier takk for at du leste!

Særlig den setningen i diktet ovenfor som lyder: "Nå skal jeg bare pleie deg, og elske deg og eie deg", kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Ei mens du kan, plutselig begynner de å krabbe, gå og ha egne meninger.